Thailand

Etter Vietnam drog me tilbake til Thailand, soer denne gongen. Me budde kun to forskjellige stader paa nesten 2 veker, Railay Beach og Phi Phi Island, saa for foerste gong paa lenge slappa me daa skikkeleg av og var lenge paa ein plass. Me klatra, dykkte og koste oss paa stranda. Bileta kjem hulter til bulter, saa det er bare aa halda konsentrasjonen oppe og enjoy!

Paa Phi Phi var eg paa cooking class for aa laera aa laga mine favotitt-thai-rettar. Det var ganske tillaga, men kjekt for det. Maten blei god, men etterpaa fulgte lette mageproblem og mangel paa matlysst. Det vil nok derfor ta lang tid foer andre faar nyta godt av alle triksa eg laerte. Heldigvis var dette kun faa dagar foer me satte kursen mot Australia saa det var greit aa bli lei av ris til alle maaltid.
Sandvolley i solnedgangen paa Railay.

Utsikt over Phi Phi. Fraa Phi Phi drog me paa dykketur. Lunsjen den dagen aat med utanfor Maya Bay (aka The Beach, filmen altsaa). Me saag lite til stranda. Den var dekka av turistbaatar og dei tilhoeyrande turistane, altsaa ikkje lenger nokon idyllisk plass.

Siste innspurt med pruting.

Paa Railay gjekk me tur til ein lagoon: ein kulp med sjoevatn omringa av fjell. Det var eit eventyr berre aa koma fram: glatte og bratte stiar med klatretau. Det var ein god tur og lagunen var fin.

Utsikt over Railay. Dette var utsikten me fekk sjaa naar me klatra. Ganske saa fint.

Ein viktig del av fullmaanefeiringa var aa laga pynta "bananstamme-avkapp" til aa setta paa sjoen. Her faar Hanna hjelp av ein\ei hyggeleg lokal som visar korleis det skal gjerast. Slike som han\ho traff me rett som det var denne tida.

Fullmaane

Railay Beach

Klatring paa Railay

.

Turen vidare gjekk innom KL for ei natt og saa vidare til Byron Bay, Australia. I KL budde me hos ein fantastisk, norsk familie som me moette i Singapore. Det var eit doegn i luksus med dyne, norsk taco, leverpostei og brunost, maid, sjofor, heis og alt ein kunne droeyma om. Det einaste som gjorde at det ikkje var eit hotell var at me ikkje tok med oss dorullen daa me drog. No er me hos Hanna sine slektningar i Byron Bay og nyt fortsatt det aa vera i ein heim. Det er herleg!

Vietnam

Vi beklager nok en gang for sen oppdatering og daarlig info om hvor vi befinner oss. men tiden her strekker ikke til og blogginnlegg lages desverre ikke av seg selv har vi funnet ut. men her kommer hvertfall oppdatering fra Vietnam. Bildene kommer ikke i geografisk eller i tidmessig kronologi.

I nordvest av vietnam finnes en fjelllandsby ved navn Sapa. Det er et nydelig sted med rismarker og og enorme mengder av turister. her tilbrakte vi en natt i "homestay", noe som var litt mindre "homestay" enn vi hadde tenkt oss men veldig koselig likevel.

De lokale var aller mest interessert i aa selge oss ting, men har ogsaa sans for god musikk og dans.

En skremt liten sjel paa flykt i de underjordiske tunellene som ble brukt under Vietnam krigen.

Tilbake i Sapa gikk alle som jobbet med turister i tradisjonelle drakter, her med alle trapparismakrene i bakgrunnen.

i norvest finner vi Halong Bay som kunne by paa spektakulaert landskap og grotter, men ogsaa horder av turistbaater med karaoke og bedbugs.

denne grotten ville definnitivt ikke vaert det samme uten neonlys og ravestemningen. men geologen ville nok kost seg stort uansett i disse omgivelser.

Etter en litt roff start med gutten i midten ble vi omsider med til hotellet hans i Hanoi. det skulle vise seg aa vaere det absolutt beste stedet aa vaere! nydelige og gjestfrie folk.

Hoi An er vietnams soteste og koseligste by. en skreddeby med nydelige hus og hyggelige mennesker. her ble det mest shopping og et par nye kjoler. saa det er bare aa gjore som ingeborg og gi oss anledninger!

Hele strekningen fra Saigon (Ho Chi mihn city) til Hanoi tok vi buss med flere stopp innimellom. noen av strekningene tok 14 timer og var derfor praktiske aa ta paa natten. Vietnam har forstatt prinsippet med nattbuss og har derfor innredet bussen med nesten senger. her har Norge noe aa laere!

Nha Trang er en strandliv by som virkelig ikke sto til forventningene. her var det soppel i sjoen og skikkelig storby. men byen kunne by paa andre ting og her har vi funnet veien til et mud bath noe som ikke er en underdrivelse.

I Mui Ne kan de friste med rode og hvite sanddyner. her snakker vi svaere og saharaaktige sanddyner. vi tok en stopp i denne byen i noen timer for bussen gikk videre.

til tross for et daarlig bilde maatte jeg jo vise at pytonslange rundt halsen naa er tilbakelagt kapittel. jeg overlevde og syntes det gikk overraskende greit.